Epiblogg påsken 2009

På hjemturen laget Ingunn en aldri så liten oppsummering (adjektivhistorie) av vårt opphold på Gaustablikk. Fritt fortalt etter egen fantasi og hukommelse;)

Fredag før påske møtte 25 røde hjelpekorpsere til smertefull pakking i ORKHs bomsete garasje. Den smoothe pakkingen var fort unnagjort med hårete organisering der den snørekjørte Christine holdt oversikten og den snuppete Christian sto for den mugne stappingen av bilen.
Dagen etter var 18 hemma Røde Korsere klare for avreise etter en oppblåst kaffe på nydelige Evita.

Turen gikk fint og etter ankomst ble den erfarne leiren satt fascinerende opp. De prikkete hjelpekorpserne hadde så bare så vidt fått pustet ut, da en seriøs melding kom på radioen, og første kommuniserende øvelse var i gang. Det ble iverksatt en gigantisk redning av våte Thomas som satt fast under den råtne snøscooteren. Og det ble en sexy trening selv om noen bløte hjelpekorpsere ikke fikk med seg at det hele var en støl øvelse.

Den snikete påsketjenesten var dermed i gang og de inntørkede oppgavene ble rent og pent fordelt fra dag til dag. De snasne skipatruljene fikk seg noen sinnsvake turer, mens den sinnsforvirrede bakkepatruljen koste seg i grøtete nedfarter og tok seg av gusjegrønne pasienter med tøysete skader. Der mer enn en tur gikk til den tøsete Telemarksvingen med den tissatrengte pulken.

Etter en artig utbytting av traumatiserte mannskap der de satandyrkende dro og noen majestetiske kom opp, var det på ny tid for en rødmende øvelse. Denne gangen var det brummete Patrick som ble påkjørt av sin alarmerende kone. Den bergenske påskeuken gikk sin gang med snorkende mat og puslete skader. Leirvakt kunne også være illeluktende med slushete sambandsvakt og uskyldige pipeasser (as if!).

Plutselig var den magre uken omme og etter en fager øvelsesettersøkning der to tenåringer var savnet, kunne vi konkludere at det hadde vært en forspist uke. Noen solbrente uhell må imidlertid taes med. Et par redningsoppdrag endte med slalåmtaklende kræsj i vakumspjelket hønsenetting og en CRIE-belagt snøscooter ble forvandlet til en bedekt vannscooter. Og dersom det ble for få pasienter, kunne vi bare sende den blålyskåte Fredrik ut for å kjøre på utålmodige sivile.

Den penetrerende leiren ble somlete terminert ved enden av uken og i bilen på vei hjem var alle enige om at det hadde vært en overfertil tur.

Til slutt må vi bare takke våre to verpende ledere, den sosete Helge og den påskehønete Anders for burgunderrød organisering av en harry påsketur!