Stille siste dag

Den siste hele dagen på vakt gikk stille og rolig for seg for de 10 gjenværende ORKHerne på vakt. En natt med snorking som fikk det til å riste i hele soveteltet kan vitne om at gjengen begynner å bli sliten. Vi var forberedt på en hektisk dag i bakken, men det viste seg at de fleste feriegjengerne hadde dratt hjem, og at vi derfor stort sett hadde kun oss selv og passe på. Vi talte totalt to skader i dag. Enkelte ble tydeligvis preget av det lave skadeantallet og begtynnte å "se" pasienter. Fra varmestua i bunnen av bakken ble det helt på slutten av dagen observert en person i pastellfarget skidress som lå nede litt oppe i bakken. Akkurat i det laget i varmestua skulle kalle opp det resterende bakkelaget for å vurdere situasjonen suste de forbi med pulken som skulle ned for dagen. Noe overrasket over at mannskapene hadde oversett skaden, dro Marianne og Anders opp med snøscooteren, kun for å konstatere at "pasienten" var en morset pastellfarget snøkanon.
Ellers har dagen blitt brukt på bla. nedrigging. Vi har også i dag hatt en skipatrulje rundt
Kvitåvatn og til alles store overrakselse har Patrick endelig greid å treffe med smørningen!
Senere på dagen fikk vi som ekte bykorps ordnet oss en sikkelig solgrop med Nespresso og tråløst internett. Livet er hærlig!
Vi kan se tilbake på en flott uke, med mye erfaringer, lærdom og morro. Tilbakemeldingene fra både pasienter, Rjukan RKH, alpinanlegget og ambulansetjenesten har vært gode, og de har vært svært fornøyd med den jobben vi har gjort i påsken, noe som selvfølgelig er veldig hyggelig. Vi begynner å se enden på påsken og selv om vi har hatt det knall, tror jeg de fleste er klare for en natt i sin egen seng.

Epiblogg vil bli laget på vei nedover og lagt ut etter hjemkomst, bare gled dere!